Vindstrek (fetch): hvorfor korte innsjøer er rolige og lange innsjøer blir ville
Spør to seilere om en dag med 15 knop, og den ene beskriver drømmeforhold mens den andre beskriver en hard kamp. Forskjellen staves nesten alltid vindstrek (fetch) — strekningen med åpent vann vinden har blåst over før den når deg.
Hvordan bølger bygges opp
Vinden overfører bevegelsesenergi til vannoverflaten, og energien trenger strekning og tid for å organisere seg i regelmessige bølger. På den første kilometeren får du kort, bratt og ujevn sjø. Etter flere kilometer vokser bølgene i lengde og høyde. Derfor har lesiden av en lang innsjø alltid den groveste sjøen, og en vindvending kan forvandle en rolig vik til brenninger på tjue minutter.
Bølgehøyden vokser omtrent proporsjonalt med vindhastigheten i kvadrat og med kvadratroten av vindstrekket. Å doble vinden gjør altså langt mer utslag enn å doble innsjøens lengde.
Praktisk bruk
Erfarne seilere utnytter vindstrekket hele tiden. Å holde seg på oppvindssiden gir flatere vann; lestranden langs innsjøens langaksel er der båtene tar stryk.
Vindstrek i seilvurderingen
Seilvurderingen vår regner inn bølgerisiko indirekte via vindhastigheten. Retningspilene i timeprognosen viser hvordan vinden ligger i forhold til innsjøens langaksel — ta dager med over 15 knop langs innsjøens lengdeaksel på alvor.
Test i praksis
Alle begreper på denne siden brukes i sanntid på innsjøsidene våre — finn en vindfull innsjø nær deg, bla gjennom innsjøer etter landsdel eller søk på innsjønavn.